2015 har passert og man går inn i det nye året med alt fra nyttårsforsetter til andre målsetninger for seg og sine. Et av de viktigste målene for mange norske familier er å forbedre økonomien. Dette kan og bør være et mål for alle i disse tider, selv om du fra før av har solid økonomi.
De første kalendermånedene i året er ofte veldig dyre, til dels fordi mange dyre regninger forfaller nettopp disse månedene, men også fordi mange nordmenn har svidd av utrolig mye penger i desember – både på gaver, mat og “litt attåt”. Når mange i tillegg får desember-lønningen mye tidligere enn man får i en vanlig kalendermåned, er det ikke like enkelt å passe på fordelingen av forbruket frem til man får penger igjen. Dette er imidlertid en veldig fin tid å se på forbruket sitt for å se hvor man kan kutte.
Sjekk forbruket i nettbanken
DnB var tidlig ute med å lansere en oversikt over forbruket til sine kunder. Her er forbruket kategorisert ut fra VISA-koder (en skobutikk har sin unike kode, mens restauranter har sin osv). Man kan altså lese svært mye ut fra disse oversiktene. Kanskje ser du umiddelbart en kategori der du har brukt overraskende mye, og da er det kanskje også her det vil være mest å spare. Restaranter er en typisk synder hos svært mange av oss nordmenn, som enkelt kan gjøres noe med. Men det er ikke bare mat ute vi bruker mye penger på.
Nordmenn bruker mye penger på mat
Nordmenn er blant verstingene i verden på å kaste mat. I følge Forskning.no går hele 25% av maten vi kjøper rett i søpla, noe som betyr at vi med fordel kan kutte ned mye på innkjøpene. Det sparer oss for penger, og det sparer miljøet.
En gammel kjenning, er selvfølgelig det å lage nistepakke. Svært få nordmenn gjør dette lenger, og mange bruker flere tusen kroner på kantina på arbeidsplassen hvert eneste år. Grunnen er mest sannsynlig tidsklemme, men man kan fint lage nisten kvelden før og dermed ha like god (eller dårlig) tid på morgenen.
Bruker du i tillegg mye penger på middag og kaster mye fra kjøleskapet fordi det går ut på dato? Da er det på tide å planlegge middagene bedre. Du har helt sikkert forsøkt med matkalendere, og det er selvsagt vanskelig å være konsekvent på dette. Men forsøk å planlegge litt, og bruk gjerne rester til kveldsmat, frokost eller ny middag dagen etter. Dette kan du spare mye penger på i løpet av et år.
Tips: Lag mat du kan fryse ned. Er du og din familie glad i medisterkaker for eksempel? Lapskaus? Eller kanskje noe lignende? Da kan du lage opp dette på én gang, fryse det ned i posjoner tilpasset én middag for deg og din familie. Ikke bare sparer du mye penger på dette, du gjør middagen mye enklere og mer effektiv også!
Estimert sparing med niste årlig: 8000 kroner (ca 750 kroner i mnd)
(Forsiktig) estimert sparing med årlig matplanlegging: 12 000 kroner (1000 kr mnd)
Andre enkle tips til mat:
- Lag handleliste. Gå gjennom huset for å se hva dere trenger. Planlegg gjerne middagene.
- Gå aldri på butikken sulten. Det kan koste deg flere tusen kroner i året!
- Unngå impulsskjøp generelt: Handlelisten og en mett mage, minsker risikoen.
Dyre lån og kredittkort
Dersom du har dyre lån og kredittkort som ikke er nedbetalt, er dette også en kostnad som etter hvert kan bli irriterende høy. Hvis du har mulighet, bør du refinansiere det eventuelle boliglånet og plassere smålånet inn her. Gjelden blir kanskje den samme, men rentene blir nesten alltid bedre. Og en annen ting mange kanskje ikke tenker på, er at man også sparer seg for terminbeløpene når man samler flere lån til ett større. Et terminbeløp er på alt fra 30 til 60 kroner. Har du for eksempel tre mindre lån, er dette minst 100 kroner spart i måneden – og det bare på et gebyr!
Kan du spare penger på lånet?
Mange nordmenn er alt for lojale, og har gjerne hatt den samme banken gjennom hele sitt liv. Dette er ikke å anbefale. Det at du har vært hos en bank lenge, betyr etter all sannsynlighet at du heller ikke har vært veldig kravstor. Ta kontakt med andre banker, og la dem komme med et tilbud på dine lån. Mange sparer flere tusen kroner hvert år på å forhandle sine lån. Ta først kontakt med din egen bank, og deretter konkurrerende banker for å se om du kan innhente bedre tilbud. Husk at du for eksempel kan ha boliglån i én bank, mens resterende kontoer i en annen.
Dette tipset gjelder selvsagt for alle, men spesielt for deg som ikke har forhandlet med banken din eller vært i kontakt med andre – her vil du høyst sannsynlig spare penger.
Har du undersøkt forsikringene dine?
Forsikringer må man ha, og her er det selvsagt ikke bare prisen det går på. Hvis du skal se etter billigere priser på dine forsikringer, bør din første prioritet naturligvis være at forsikringene skal være så gode mulig. Deretter blir prisen en faktor. Ta kontakt med flere forsikringsselskap, eller bruk en anbudstjeneste, og gå deretter gjennom tilbudene. Ofte kan man også her potensielt spare seg for flere tusen kroner hvert år.
Også dette tipset gjelder for alle, men spesielt for deg som ikke har vurdert flere tilbud og som har vært forsikringskunde over flere år.
Sparing
Som vi innledet denne artikkelen med, oppfordres alle å ivre etter å få bedre økonomi. Det er selvsagt viktig i det store bilde at forbruket til nordmenn generelt blir mer eller mindre det samme, men når man kaster 25% av maten, aldri forhandler med banken om bedre vilkår eller betaler ned på flere forskjellige smålån, handler det ikke lenger om å ivareta den generelle økonomien til Norge, men snarere håndtere økonomien på en riktig måte.
Alle som har muligheten til det, bør spare. Det være seg et par hundrelapper, eller det være seg mye mer. Et par hundrelapper i måneden virker ikke all verden, men på lang sikt, kan det bli utrolige summer. Det fine med å spare i det små, er at man ikke merker det. Også her kan det være lurt å ha sparekontoen hos en bank man ikke bruker til vanlig, for å unngå at det er like enkelt å overføre pengene ut igjen.
Har du en buffer?
En bufferkonto kan vise seg å bli kritisk viktig dersom du eller den andre i hustanden din mister jobben og inntekten i kortere perioder. Det anbefales å ha minst 2 nettolønninger på en bufferkonto som kan stå som sikkerhet dersom noe slikt skulle skje. Denne bufferen bør derfor også kun brukes til kritiske formål, og skal ikke være med i beregningen i feriebudsjettet dersom pengene ikke strekker helt til og lignende. Derfor kan gjerne også bufferen stå hos en bank man til vanlig ikke bruker.
